Sant eller usant? 7 myter om bruken av piktogrammer

Både barneoppdragelse, hva gode foreldre er, gjør og skal være, er noe vi alle har en mening om.

I den forbindelse er det en rekke myter om forskjellige typer barneoppdragelser, og om bruk av piktogrammer med nevrotypiske barn (dvs. barn uten spesielle behov). Her har jeg samlet noen av mytene, som jeg skal prøve å bekrefte eller motbevise, samt skrive litt om hva bruken av piktogrammer kan og ikke kan gjøre.

Hvis du ikke ønsker å lese alt (det er ganske mye, det vet jeg!), så har jeg samlet de viktigste punktene nedenfor.

1. Myte: Behovet for piktogrammer er et tegn på at barn og barnefamilier i dag er altfor stresset.

Usant – behovet for å bruke piktogrammer med mindre barn har ingenting å gjøre med stressnivået i familien. Det å bruke piktogrammer krever faktisk at det er ro rundt barnet, og tid for både foreldre og barn til å faktisk venne seg til å bruke kortene. Men selvfølgelig, etter piktogrammene er godt brukt i ulike situasjoner, kan dette enkelt gjøre situasjonen mindre stressende for alle sammen.

2. Myte: Behovet for piktogrammer skyldes at barn i dag har «for mye på programmet».

Usant – hvor mye en familie har «på programmet» i hverdagen, har ikke noe med behovet for piktogrammer å gjøre. Piktogrammer er et verktøy man kan benytte for å lære seg nye ferdigheter og for å gi barnet mer ansvar, forståelse og autonomi. Bruken av piktogrammene er ikke ment som et verktøy for å hverken erstatte relevant dialog og voksenveiledning eller for å skyve flere aktiviteter inn i hverdagen.

3. Myte: Hvis du som forelder konsekvent følger de samme rutinene, trenger du ikke bruke piktogrammene slik at barnet vet hva neste trinn er.

Sant – hvis du snakker om nevrotypiske barn med superforeldre, som er veldig flinke til å føre og vedlikeholde rutiner, trenger du strengt tatt ikke piktogrammer. MEN – de aller fleste foreldre til mindre barn (vil jeg våge å si!), opplever at dette er vanskelig i den allerede travle hverdagen. Ingen foreldre er perfekte og de fleste vet hvordan en travel morgen føles, hvor du har sovet litt for lite, glemt å ta kjeledressen ut av vaskemaskinen eller glemt å smøre matpakker kvelden før. Eller hvor barna er ekstra slitne, eller du ikke finner nøklene dine. Jeg kjenner slike morgener godt (det gjør mest sannsynlig alle andre jeg kjenner også), så hvorfor ikke gjøre hverdagen litt enklere – ved å inkludere barna og i tillegg gi dem ansvar? Her snakker vi selvfølgelig kun om ansvar barna er klare for å ta, når det kommer til utvikling og modenhet. Å bruke piktogrammer kan være en god hjelp til å involvere barnet i familiens rutiner – og hvis noe faktisk kan hjelpe i hverdagen, hvorfor ikke gjøre det?

4. Myte: Piktogrammer hjelper kun i den spesifikke situasjonen de brukes i, og gir ikke barn eller voksne et «verktøy» for å takle lignende situasjoner.

Sant og usant – sant at piktogrammer hovedsakelig hjelper i situasjonen de brukes i. Derfor er hensikten med piktogrammene at de blir brukt i situasjoner som ofte kan gå galt eller i konflikter. Dette kan være situasjoner hvor voksne ønsker litt «ekstra» hjelp med å unngå, som f.eks. sengetid.

Myten er også falsk i den forstand at ferdighetene barna lærer enkelt kan overføres til andre situasjoner utenfor hjemmet, som f.eks. påkledning. Etter dere har brukt piktogrammene til opplæringen av påkledning, vil barna enklere kunne bruke dette videre. Dermed kan påkledningen bli enklere for barna både på skolen og til gymnastikken. Generelt vil barna lære at aktiviteter kan deles opp, som gjør dem lettere håndtere. Dette er en læring som barna kan kan ta med seg til skolen, og som løser ulike «problemer» der. I tillegg lærer barna om uavhengighet og selvkontroll, som også er ferdigheter barna tar med seg videre til nye situasjoner.

5. Myte: Piktogrammer er til stor hjelp for barn med nevrologiske vansker, men brukes de med nevrotypiske barn vil vi gjøre barna til en «bjørnetjeneste».

Usant – Generelt er piktogrammer et pedagogisk verktøy som brukes i barnehager og i skolegangen. Men hvis foreldre introduserer kortene til barna hjemme, før de starter på skolen, vil du gi dem en fordel ved skolestart. I tillegg vil barnas selvstendighet og selvtillit styrkes, i takt med at de også får ta ansvar i familien.

(*Les mer nedenfor om fordelene ved generell bruk av autismespesifikk pedagogikk med nevrotypiske barn).

6. Myte: Bruken av piktogrammer har en ekstern kontroll, snarere enn en intern kontroll, og er derfor ikke ønskelig.

Sant og usant – Det er sant at bruken av piktogrammer har en ekstern kontroll, men vi kan ikke påstå at bruken dermed ikke er ønskelig. De to påstandene har ingenting med hverandre å gjøre, så derfor er det også usant.

Vi vet at mindre barn ikke har utviklet ferdighetene for internkontroll ved ung alder, og derfor må de styres eksternt av f.eks. foreldre. Piktogrammer kan være lure å bruke som en hjelp til gradvis intern kontroll. Selvfølgelig er målet at barnet skal mestre dette på egenhånd, men det er urealistisk å tenke at små barn kan dette allerede fra starten av. Derfor er dette noe de gradvis må lære når hjernen utvikler seg. Denne læringen skjer ved å gjøre ekstern kontroll om til intern kontroll, for som den russiske psykologen Lev Vygotsky sa: «Det er ingen intern struktur som ikke en gang var ekstern». Dermed er det vår viktigste oppgave, som foreldre, å hjelpe barna med en ekstern påvirkning gjennom forventninger, oppvekst og verdier. Bruken av bildekortene kan dermed være med på å skape en forbindelse mellom den eksterne og interne kontrollen. Og nei, selvfølgelig skal ikke bruken av kortene erstatte foreldrerollene som fremstår som forbilder for gode verdier og normer som barna skal adoptere som sine egne. Ved å benytte kortene på en riktig måte, kan imidlertid hjelpe ved å gjøre noen elementer av oppdragelsen litt enklere – og hvorfor ikke gjøre det så enkelt som mulig for både barn og foreldre?

7. Myte: Bruken av piktogrammer «lukter» av autoritær oppdragelse

Usant – Piktogrammer er ikke ment som et verktøy du som forelder skal bruke for å få det «gjort riktig». Det er snarere et dialogverktøy dere kan bruke sammen med barna. I tillegg snakker vi også om en annen variant av barneoppdragelse i denne myten, nemlig det faktum at det finnes en makeløs motsetning mellom autoritær og laissez faire-oppdragelse. Men denne enten-eller-forståelsen er feil, da det er min tro at ingen av disse kan stå alene. Det må være en balanse mellom barna som tilpasser seg omgivelsene, og samtidig frigjør seg fra omgivelsene (se også myten om ekstern og intern kontroll). Hvis piktogrammene brukes i henhold til vår intensjon, kan de bidra til en fleksibel foreldreform. Dette vil fungere fordi bruken vil gi barnamedansvar. Det vil også gjøre barnet uavhengig og lære ting på egen hånd (dvs. frigjøring), samtidig som at de lærer at noen aktiviteter/plikter ikke er til forhandling (dvs. tilpasning).

Sammendrag:

• Piktogrammer kan gjøre det lettere å lære seg nye ferdigheter.
• Piktogrammer er med på å gi barnet utviklingsmessig tilpasset medbestemmelse og medansvar.
• Piktogrammer kan hjelpe i situasjoner som ofte går galt eller hvor dere opplever
• Piktogrammer lærer barnet uavhengighet og selvkontroll – ferdigheter som kan tas med videre i alle livssammenhenger.
• Generelt er piktogrammer et pedagogisk verktøy som brukes i barnehager og i skolen. Hvis barnakjenner dem hjemmefra, har de ofte en fordel ved skolestart.
• Piktogrammer er et dialogverktøy som brukes sammen med barna.
• Barnas selvbilde og selvtillit styrkes når de opplever, gjennom aldersmessig medansvar, at de er etlikeverdig medlem av familien.

Med vennlig hilsen

Ina Victoria Haller
Autorisert psykolog

* Flere studier peker mot at alle barn (både nevrotypiske og de med spesielle behov), kan dra nytte av et skolemiljø som bruker autismespesifikk pedagogikk. En langvarig dansk studie fant blant annet ut at i klassene der Nest ble brukt, var alle barn både roligere og skapte færre konflikter. Nest er et skoleprogram der barn med og uten spesielle behov undervises basert på en pedagogikk som henvender seg til barn med autismespektrumforstyrrelse. Samtidig oppdaget forskerne at strukturen, forutsigbarheten og støtten til selvregulering gitt av Nest-prinsippene, fikk barna til å bruke mer av energien sin til å løse akademiskeoppgaver. Spesielt opplevdes den økte struktureringen av morgenen som en effektiv endring (Bjergø & Kromann, 2019). Selvfølgelig er struktur og forutsigbarhet bare en liten del av Nest-programmet, og ingenting kan konkluderes med fra denne studien i forhold til bruk av piktogrammer i hjemmet. Men vi har kun oppdaget positive effekter for barn (med og uten spesielle behov) umiddelbart etter programmet blir brukt av autismespesifikk pedagogikk.