Vi hører ofte oss selv svare barna med: «Du kan leke litt», «Vent 5 minutter.» eller «ikke før i kveld».
Vi tenker ikke alltid på at disse frasene ikke har samme betydning for barna som for oss. Også står vi der med en sur eller gråtende 2-åring i gangen.
Vi har ofte ikke verktøyer til å gjøre det annerledes og gjentar feilkommunikasjonen vår igjen og igjen. Når vi antar at barn har samme begrepsforståelse og tidsoppfatning som oss voksne, så feiler vi veldig i kommunikasjonen med våre barn. Derfor gir det MYE mer mening for meg å visualisere i små sekvenser for å gi barna overblikk, i form av bilder og ikke kun med ord. Vi skylder våre barn å kommunisere på nivå med deres utvikling.
«Disney, det er ikke før i kveld.»
Klokka er 14 og Milo (2,9 år) blir hentet i barnehagen.
«Vi må si god helg til Dorte. Det er fordi det er fredag. Det er helg.»
«Juhuu, så skal vi kose oss med Disney».
«Ja, vi skal kose oss med Disney når vi har spist middag.»
Når vi kommer hjem fra barnehagen løper Milo inn i stua og roper glad:
«Nå er jeg klar for baconchips og Disney.»
«Men jeg har jo sagt at vi skal spise middag først.”
Milo blir lei seg og gråter.
«NEI NÅ! Det er vanskelig å vente. Kan vi ikke bare spise middag nå?»
Et klassisk eksempel på en situasjon hvor jeg helt glemmer at Milo ikke har samme oppfattelse av tid, og når man pleier å spise middag og hva han skal gjøre i mellomtiden. I Milos hode kjører det kun Donald Duck og baconchips. Og jeg trodde jo selvfølgelig at vi begge var innforstått med at det først var Disney i kveld. Det var min feil – og det betyr at jeg selvfølgelig ikke kan forvente at han forstår en sånn beskjed.
Jeg fant frem piktogrammene og la de på bordet i en rekkefølge. Selv om det ikke er noen tidsstempel på dem, så får Milo en oppfattelse av når de ulike ting vil skje. Så når Milo spør: «Er det Disney nå?» så henviser jeg til piktogrammene og svarer: «Akkurat nå leker vi, før vi skal spise, og så ta et bad.»
Neste fredag gjorde jeg klar piktogrammet på en plate av tykk papp. Og denne gangen var det mer ro rundt fredagskosen. Og etterfølgende fredag så husket Milo at Disney var først etter middag og bad. En del foreldre bekymrer seg for at deres barn bli avhengig av visualisering, men det er slett ikke min oppfatning. Det er en god hjelp i en periode hvor ting er annerledes (f.eks. høytider) eller noe som er litt annerledes (å ha barnevakt osv.).
Piktogrammene settes fast med borrelås med tape bak, så platene kan tas med rundt og skiftes ut. Det er det jeg syntes fungerer aller best.
«Men hva skal jeg nå?»
Hvis barnet ditt er som mitt, å kun hører «UT PÅ TUR», når du ber de gjøre noen ting innen turen starter, så tenker jeg at det er helt normalt. Jeg har derfor forsøkt å skape et litt bedre overblikk i de situasjonene. Jeg peker, og fjerner brikkene når stegene er «gjort». Det fungerer kjempebra og jeg slipper å nå til punktet hvor jeg desperat sier: «Nå har jeg sagt det mange ganger».
Hvis Milo igjen og igjen spør: «Hva skal vi nå». Så vet jeg at det er noe han har misset i kommunikasjonen. Så da finner jeg et par piktogrammer frem og vi får snakket sammen om hva vi skal gjøre – som her i videoen.
Bildene behøver ikke å være så spesifiserte for Milos del, da han husker at kjeledress betyr at vi skal ut å gå. Det er helt individuelt for både barn og voksne, hva som fungerer best. For oss er det situasjons – og dagsbestemt. En trøtt gutt husker ikke like godt og han har mer brukt for et detaljert overblikk. Det same gjelder i perioder med mange skift eller mye uro.
Rutineskapende visualisering
Kvelds- og morgenrutine samt toalettrutine
Jeg har beskrevet endel om hvordan vi kan hjelpe oss selv og våre barn i å skape en bedre kommunikasjon. Jeg vil til slutt gjerne vis hvordan vi bruker det mer fest, med en form for daglig struktur.
Noen foreldre steiler når ordet struktur kommer på banen. Min overbevisning er at alle mennesker har bruk for en viss mengde av struktur og rutiner for å fundere. Barn behøver hjelp til å skape disse rutinene.
Milo er blitt veldig glad i å gå på toalettet. I starten var det kun en del av «kveldsrutinen». Noen ganger var det bading i rutinen, andre ganger ikke. Men hver dag ser han på piktogrammene, og vi gjorde det raskt til en morgenrutine også.
Plutselig ble han så stor, og etter 3 uker ville han plutselig ikke ha bleie på om dagen. Selvfølgelig er det også passende til alderen, men jeg tror helt sikkert at Milo ved hjelp av piktogrammene har fått en forståelse av «rekkefølgen», innen man skal gjøre noe så må man huske å tisse. Utover at han fikk en forståelse av det, så hjalp det også oss som foreldre. For vi er jo vanemennesker som gjør som vi pleier, og ikke alltid vi tenker på at han skal gå på do. Faktisk så har han også begynt å kle av og på seg helt automatisk, fordi det står jo på piktogrammene.
Så slapp vi også for: «Du kan ikke fange med». Hver gang vi ba han kle på seg!
Nå bruker vi ikke piktogrammene til kvelds- og morgenrutinene lenger, fordi de er inne i Milo´s system.
Les og se mye mer om piktogrammene her
Innlegget er skrevet av: Nadja Gisselbæk Christensen – Pedagog på spesialskole og mor til to.
@hverdags_leg
Legg igjen en kommentar